Som følge av koronautbruddet i mars har bruken av hjemmekontor hatt en betydelig økning over hele Norge og i de fleste bransjer. Spørsmål rundt hjemmekontor og beskatning er derfor mer aktuelt både for ansatt eller arbeidsgiver. Vi har samlet en del informasjon som gir svar på de vanligste skattespørsmålene om hjemmekontor for arbeidsgiver og ansatte.
Skattedirektoratet anser koronautbruddet som en ekstraordinær situasjon hvor bruk av hjemmekontor nå bidrar til å redusere smitte. Hjemmekontorene sørger for at viktige funksjoner ivaretas og at hjulene i samfunnet holdes mest mulig i gang. Skattedirektoratet stimulerer nå til bruk av hjemmekontor med en endring i praktiseringen av skattereglene rundt naturalytelser til hjemmekontor.
Fordi fradrag for hjemmekontorkostnader for arbeidstaker må kreves i stedet for minstefradraget betyr det at arbeidstaker må ha kostnader som overstiger minstefradraget for at det skal lønne seg å kreve fradrag fremfor minstefradraget. Minstefradraget for 2020 er på 45 % av brutto lønnsinntekt, maksimalt 104 450 kroner. Det betyr at for de fleste er fradrag for hjemmekontorkostnader ikke aktuelt. Adgangen til å få fradrag er sammenfallende med arbeidsgivers mulighet til å gi skattefri dekning. Det kan derfor være relevant å vite noe om mulige fradragsrettigheter.
Hjemmekontoret er for de fleste en arbeidsplass ved et skrivebord, stue- eller kjøkkenbord i boligen. I en situasjon der hjemmekontoret vanskelig kan skilles fra fellesarealer, eller arealer man også benytter til annet enn hjemmekontor, er det ikke rom for at arbeidsgiver kan dekke noen form for kontorgodtgjørelse eller leie skattefritt. Det samme gjelder dekning av en forholdsmessig andel av faktiske utgifter til strøm, vask eller tilsvarende. En hjemmekontorgodtgjørelse eller kostnadsdekning vil i slike tilfeller være skattepliktig som lønn.
Et funksjonelt hjemmekontor forutsetter at man har både arbeidsplass og nødvendig utstyr tilgjengelig hjemme. Det er flere måter den ansatte kan få tilgang til slikt utstyr på:
De skattemessige konsekvensene varierer for de ulike måtene man har innrettet seg på.
For enkelte hjelpemidler man trenger på hjemmekontor, for eksempel telefon og internettilgang (EKOM) gjelder egne skatteregler. Se mer om dette på skatteetaten.no og nedenfor.
Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontor skattefritt til den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlån av utstyr er til bruk i arbeidet. For utstyr som normalt brukes i arbeidssammenheng vil det som utgangspunkt kunne legges til grunn at arbeidet er hovedformålet med anskaffelsen. Dette vil for eksempel gjelde skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv. Det må imidlertid trekkes en grense mellom hva som vil ha et privat hovedformål og som ikke kan dekkes skattefritt. Eksempelvis innkjøp av solskjerming, klær, gamingutstyr, varmeovner osv.
Fordelen ved arbeidstakers private bruk av datautstyr, utplassert av arbeidsgiver er spesielt regulert i loven og er skattefri når utplasseringen er begrunnet i bruk i arbeidet. Les mer om dette her.
Det er mulig for ansatte å kjøpe utstyr til hjemmekontoret selv og få kostnadene refundert av arbeidsgiver etter bilag. Det avgjørende for om dette utløser skatteplikt, eller ikke, er hva slags utstyr dette gjelder, og hva som er hovedformålet med anskaffelsen. Se nærmere om hva slags utstyr som kan anses for å ha bruk i arbeidet som hovedformål her, og om vurderingen av hovedformålet her.
Gis det en godtgjørelse som den ansatte selv disponerer til eventuelt kjøp av utstyr, er denne godtgjørelsen skattepliktig som lønn. Det typiske tilfellet er der arbeidsgiver gir den ansatte en sum penger som er ment til bruk på hjemmekontorutstyr.
Ansattes mobiltelefon og internettilgang på hjemmekontor skattlegges etter sjablongreglene for elektronisk kommunikasjon. For eksempel skattlegges fri telefon dekket av arbeidsgiver etter en fast sjablong på 366 kroner per måned (4 392 kroner per år) uavhengig av den faktiske kostnad og den faktiske bruk. Dekning av kostnader til internett/bredbånd er omfattet av samme sjablong.
Fra 2021 er det foreslått å øke beløpsgrensen for generelle gaver til 5 000 kroner, og fjerne vilkåret om at slike gaver må være en generell ordning i bedriften. Det betyr at man har stor fleksibilitet i forhold til å bruke gavereglene for denne typen tjenester. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver står som eier av abonnementet, eller refunderer utgiftene til abonnement som står i ansattes navn.
Ansatte kan ikke få skattefri dekning av kostnader til lunsj eller overtidsmat når man jobber på hjemmekontor. Det er fordi utgifter til mat anses som en privat kostnad. Det er gitt unntak for skatteplikt for arbeidsgivers bidrag til felles kantineordninger på arbeidsplassen, men disse reglene kan ikke overføres til dekning av mat på hjemmekontor. Det samme gjelder for overtidsmat på hjemmekontor. Det kan imidlertid legges til rette for at servering av mat hjemme kan være skattefritt dersom bevertningen skjer i forbindelse med et velferdstiltak for økt trivsel på jobben.
Reglene om skattefrie velferdstiltak åpner for at arbeidsgiver arrangerer f. eks. julebord som et virtuelt treff via. f.eks. Skype eller Teams. Hensynet til samhold ved at man er sammen med kollegaer ivaretas også her. Av praktiske årsaker kan refusjoner likestilles med naturalytelser når arbeidsgiver skal dekke utgifter til mat i slike sammenhenger.
I forbindelse med korona-pandemien er det mange ansatte som må tilbringe det meste av arbeidstiden på hjemmekontoret, men som under ordinære omstendigheter har fast arbeidssted utenfor hjemmet. Når det meste av arbeidstiden i løpet av en kalendermåned tilbringes på hjemmekontoret, er hjemmekontoret det faste arbeidsstedet i skattemessig sammenheng. Dette innebærer at reise mellom hjemmekontoret og det ellers faste arbeidsstedet er en yrkesreise som kan dekkes skattefritt i sin helhet. Det samme gjelder reise mellom hjemmekontoret og annet ikke-fast arbeidssted.